Geopolitiske spenninger og utfordringer for internasjonalt kunnskapssamarbeid (Cecilie Hellestveit, Folkerettsinstituttet, UiO)
Hva vil vi med kunnskapssamarbeid og hva kan det bety i den nye situasjonen? (Gunnar Skirbekk, UiB)
Hvordan påvirkes norsk UH-sektor av den geopolitiske situasjonen (Panelsamtale med Cecilie Hellestveit (UiO), Mette Halskov-Hansen (UiO), Gunnar Skirbekk (UiB) og Gunnar Sivertsen (NIFU)
Norske interesser i nordområda og Arktis er viktige rasjonale for satsinga på kunnskapssamarbeid med fleire av landa som er omfatta av Panoramastrategien. Mange av Panorama-landa er anten medlemmer eller observatørar i Arktisk råd, der Noreg har tatt over formannskapet frå mai 2023. Den nye tryggleikspolitiske situasjonen utfordrar det internasjonale kunnskapssamarbeidet også i nord. For Noreg er det viktig å halde oppe merksemda på dei langsiktige utviklingstrekka knytt til sentrale spørsmål som miljø- og klimaendringar og berekraftig økonomisk utvikling i nordområda. Denne parallellsesjonen tar for seg føresetnadene for å få dette til i samarbeid med dei relevante Panorama-landa og presenterer eksempel på korleis samarbeid med desse landa om forsking, utdanning og innovasjon kan bidra til både å forstå utviklinga i nordområda og til å finne gode løysingar for folk i nord. Det blir også tid til spørsmål og diskusjon. Innledere:Elena Dybtsyna (NORD), Lars Kullerud (uArctic), Else Grete Broderstad (UiT),Evgenii Aleksandrov (NORD)
1.b: The importance of Intercultural cooperation competence in face of increased political and economic pressure (English)
The session will start with an introduction to the concept of Intercultural Competence (IC) in the academic literature, followed by the facilitator’s reflection as a cross-cultural researcher who came from a place of high political tension and now works in Norway. Participants are then invited to share their experiences in collaborative research- or educational projects that involve the Panorama countries, and to take part in a guided discussion to explore together how one can overcome challenges related to IC in such projects. Innleder:Norma Wong (VID)
1.c: Digitale verktøy uten grenser? Utfordringer og muligheter
Digitale verktøy åpner opp handlingsrommet for undervisning, læring og samarbeid, også internasjonalt. Hvilke utfordringer kan man møte på og hvilke muligheter har vi ved anvendelse av digitale verktøy som er i tråd med GDPR, opphavsrettigheter, lisenser o.l.? Espen Smith-Meyer, seniorrådgiver ved Enhet for Digitalisering og utdanningskvalitet USN har mye kunnskap og erfaring med ulike digitale verktøy og vil i denne sesjonen presentere muligheter og utfordringer med disse. Agnethe Sidselrud jobber som fagdirektør for informasjonssikkerhet i Avdeling digital omstilling og informasjonssikkerhet (HK-dir), som utarbeider en årlig risikovurdering av sektorens arbeid med informasjonssikkerhet og personvern. Hun vil presentere konklusjonene fra årets risikovurdering og forklare hvordan forslagene i retningslinjer for Ansvarlig Internasjonalt Samarbeid kan bidra til at institusjonene ivaretar sikkerhet i digitalt internasjonalt samarbeid. Innledere:Espen Smith Meyer (USN), Agnete Sidselrud (HK-dir)
1.d: Elefanten i rommet- hvordan organiserer vi internasjonalt kunnskapssamarbeid for en ny tid?
Forskningen spiller en stor rolle i å finne løsningene på de globale utfordringene og for å nå FNs bærekraftsmål. Hvis dette skal lykkes er samarbeid over landegrensene helt nødvendig, og slik Panoramastrategien tilsier: internasjonalt kunnskapssamarbeid er viktigere enn noen gang. Men hva hvis forskningen også er en del av problemet, hvor forskningsaktiviteter resulterer i økte CO2-utslipp eller annen miljøpåvirkning? Er forskningen på bærekraft faktisk bærekraftig?
I denne sesjonen spør vi tre forskere hva som skal til for at den forskningsbaserte kunnskapen skal påvirke organiseringen av internasjonalt kunnskapssamarbeid. Hvordan forstår og jobber ulike prosjekter med bærekraftsutfordringer og hva er det samarbeidet kan bidra med? Hvordan kan partnerskapsprogrammene med prioriterte samarbeidsland utenfor EU innrettes for å være en del av løsningen og hvordan kan vi tilrettelegge for mobilitetsopphold av lengre varighet? Sesjonen modereres av Per Koch (NIFU).
Her vil du få møte Norges kunnskaps- og teknologiutsending, Torkjell Leira, som er basert i Rio de Janeiro på oppdrag av Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Kunnskapsdepartement og HK-dir. Du vil få anledning til å dele erfaringer og samtale om utfordringer og muligheter for utdanningssamarbeid med Brasil.
I denne kafeen vil vi legge til rette for erfaringsutveksling knytt til handteringa av dei mange problemstillingane institusjonar, forskarar og studentar har støtt på i kjølvatnet av den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022. Tore Nesset, professor ved UiT - Norges arktiske universitet, innleiar diskusjonen.
Uformell møteplass for utveksling av erfaringer og tips for samarbeid med India. Elisabeth Strand Vigtel, Kunnskaps- og teknologiutsending i Delhi, innleder om "Team Norway"s rolle som tilrettelegger for norsk-indisk utdannings- og forskningssamarbeid.
Heidi Østbø Haugen, leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) og professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, vil innlede til en uformell samtale om dilemmaer og fallgruver i internasjonalt kunnskapssamarbeid. Sentrale spørsmål for samtalen er hvordan vi kan ivareta åpenhet og tillitt og hvordan vi kan unngå at etnisitet og nasjonalitet fører til mistillit og stigmatisering
Her vil du få møte Laila Lossius fra avdeling for globalt samarbeid og kapasitetsutvikling samt Anne-Kari Gulliksen og Delphine Pelicart, fra avdeling for godkjenning av høyere utdanning i HK-dir. De vil ha en liten introduksjon om det sørafrikanske utdanningssystemet og hvordan nivået på sørafrikansk utdanning samstemmer med det norske kvalifikasjonsrammeverket. Deretter blir det anledning til å dele erfaringer og samtale om utfordringer og muligheter for utdanningssamarbeid med Sør-Afrika.
Roger Søraa, professor ved NTNU, presenterer sitt samarbeid med Japan og Sør-Korea, med fokus på utfordringer og muligheter i denne typen samarbeid. HK-dir vil også presentere litt om hvordan vi jobber opp mot disse landene. Det vil bli gode muligheter for diskusjoner og erfaringsdeling fra alle deltakerne.
Jane Vaseghi fra den amerikanske ambassaden i Oslo og Bjørn Petter Hernes fra den canadiske ambassaden i Oslo, vil fortelle litt om hvordan de arbeider for å fremme samarbeid mellom Norge og USA og Canada. Det er åpent for spørsmål, og det blir tid til å diskutere suksess og utfordringer i samarbeid med USA og Canada, snakke sammen og knytte nye bekjentskaper.
Akademisk frihet betyr at de vitenskapelig ansatte skal kunne bestemme emne og metode for forskningen innenfor anerkjente normer, og har frihet og ansvar for innhold i undervisningen og formidling av resultater. I denne sesjonen vil vi se på akademisk frihet og hvordan utfordringer i utvalgte panoramaland kan påvirke internasjonalt samarbeid. Hvilke dilemmaer kan man komme opp i og hvordan kan norske aktører bidra til å styrke den akademiske friheten i samarbeidet? Sesjonen vil holdes på engelsk. Innledere: Jens Jungblut (UiO), Elisabeth Eide (OsloMet), Stine Haakonsson (CBS), Elisabeth Lackner (UiO)
Frå hausten 2023 betaler heilgradstudentar frå utanfor EØS og Sveits studieavgift ved norske institusjonar. I Sverige gjekk talet på studentar frå land utanfor EØS og Sveits ned med om lag åtti prosent etter innføringa av studieavgift i 2011, men i dag er dei på om lag same nivå som før innføringa. Kan Sverige sine erfaringar læra oss noko om korleis innføringa av studieavgift vil påverka internasjonale fagmiljø samt studentrekruttering til norske institusjonar på lengre sikt?
Då studieavgiftene vart innførte i 2011 var Niklas Tranaeus ansvarleg for marknadsføring av Sverige som studieland ved Svenska Institutet. I den rolla koordinerte han blant anna prosjektet «Study Destination Sweden», der rundt 30 svenske lærestader samarbeidde om å auka den internasjonale rekrutteringa til Sverige. Han jobba også direkte med å auka rekrutteringa frå Indonesia og Sør-Korea. I dag jobbar han ved internasjonalt kontor ved Stockholms universitet, der han blant anna er ansvarleg for strategisk partnarskap med Tokyos universitet.
Niklas vil dela erfaringar med oss både frå eit nasjonalt perspektiv i åra etter innføringa av studieavgift i Sverige, og frå sin noverande arbeidsplass ved Internasjonalt kontor på Stockholms Universitet.
2c: Internasjonale partnerskap i en ustabil verden- hvordan skape samfunnsnytte?
Angrepskrigen i Ukraina, etterspillet av pandemien og økende internasjonal rivalisering har gjort det mer krevende å samarbeide internasjonalt. Hvordan skal internasjonale partnerskap likevel oppfylle overordnende mål og samfunnsoppdraget som presentert i Panoramastrategien? Gunnar Sivertsen er forsker ved NIFU med ekspertområde forskningspolitikk, effekt og studier av vitenskapelig publisering. I denne sesjonen vil han presentere hvordan samfunnsnytte og effekt kan vurderes og fremmes. Deretter inviteres deltakere til en diskusjon om hvordan prosjekter kan synliggjøre prosjektresultater som gir samfunnsnytte.
Målet for denne workshopen er å rette søkelys på viktige tematikker innenfor risikovurdering og håndtering i planlegging og gjennomføring av prosjektsamarbeid i utfordrende land og situasjoner. Hvilke spørsmål bør avklares, hvilken informasjon bør innhentes, hvilke vurderinger bør fortas og hvilke avtaler bør en få på plass? Denne sesjonen tenkes som en praktisk oppfølging etter sesjonen om akademisk frihet og utfordringer. Innledere: Hege Toje (HK-dir), Tine Tång Engvik (UiO)
3b: Godkjenning av utdanning fra utlandet – institusjonenes handlingsrom
Hva er handlingsrommet når høyere utdanning skal vurdere og godkjenne utdanning fra utlandet for opptak og innpassing? I denne sesjonen vil du få en innføring i hvilke lover, forskrifter og konvensjoner som legger føringer for institusjonenes handlingsrom, og tips om verktøy som kan brukes i arbeidet.
Innledere: Einar Meier, avdelingsleder ved avdeling for godkjenning av høyere utdanning (HK-dir) og Helén Sophie Haugen, avdelingsleder ved avdeling for yrkesgodkjenning og veiledning (HK-dir).
3c: Digitale verktøy som forsterkende arena for internasjonalisering
I senere år har stadig flere institusjoner i Norge og internasjonalt tatt i bruk Collaborative Online International Learning (COIL) som et verktøy for internasjonalisering. I denne sesjonen vil HK-dir presentere hvordan COIL underbygger politiske mål om samarbeid og internasjonalisering og tiltak som er gjort for å fremme COIL i samarbeid med Panoramaland. Vi vil høre fra Anders Øverby (HIK) om hvordan samarbeid innen sykepleieutdanning med Japansk partneruniversitet ble holdt ved like og oppskalert gjennom digitalt samarbeid i stedet for å få stillstand under pandemien. Siv Roel og Cecilie Dons Wallebek (USN) vil presentere hvordan COIL og digitalt utdanningssamarbeid kan åpne dørene for finansiering fra Erasmus+ gjennom Blended Intensive Programmes og Blended Mobility. Innledere:Anders Øverbø (HIK/INN),Siv Roel (USN), Cecilie Dons Wallebek (USN)
3d: Hvorfor skal studenter reise til Panoramaland og hvordan får vi det til?
Panoramaland, som Brasil, Kina, India, Japan, Sør-Afrika og Sør-Korea, kan være krevende å studere i. Undervisningsspråk, sikkerhet m.m. kan gi utfordringer som i mindre grad er til stede ved studier i USA, Canada eller Europa. Hvorfor skal man likevel utveksle studenter med disse Panoramalandene? Hva får studentene, institusjonene og Norge igjen for det og hvordan får man det til? I denne sesjonen vil du møte ANSA presidenten i samtale med flere institusjonskontakter for internasjonalisering, der de presenterer og diskuterer hvordan man kan få studentene til å reise til disse landene, til tross for utfordringene. Innledere: Guri Vestad (UiO), Anette Staaland (USN), Anna Handal Hellesnes (ANSA), Elin Kvaale (HVL), Julia Zazhigina (NTNU).
Innlegget bygger på funn fra et nylig avsluttet prosjekt om internasjonal studentmobilitet. Hva kjennetegner internasjonal studentmobilitet i Norge? Hvordan har politikken for internasjonal studentmobilitet utviklet seg over tid og hvilken rolle har tiltak som Panorama-strategi?
UNESCOs globale godkjenningskonvensjon – en ny arena for globalt kunnskapssamarbeid (Andreas Snildal, UNESCO/HK-dir)
5. mars i år ble verdens første FN-konvensjon om høyere utdanning en realitet da UNESCOs «Global konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning» trådte i kraft. Globalkonvensjonen svarer på de siste tiårenes markante økning i internasjonal akademisk mobilitet og på behovet for et globalt rammeverk for godkjenning og kvalitetssikring av høyere utdanning. Etter at Norge ble første land til å ratifisere Globalkonvensjonen har et tyvetalls land spredt over alle verdensdeler ratifisert, mens et tilsvarende antall land er ventet å slutte seg til snarlig. Dette setter Globalkonvensjonen i en enestående posisjon til å styrke multilateralt kunnskapssamarbeid i en tid preget av politiske og økonomiske spenninger globalt.
Andreas Snildal jobber i UNESCO og leder sekretariatet til Globalkonvensjonen. Han har tidligere jobbet i NOKUT i avdeling for utenlandsk utdanning, og skal i september tre inn i ny stilling som seniorrådgiver i Divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir
Torkjell Leira er Norges kunnskaps- og teknologiutsending til Brasil. Han er også forfatter, geograf og har skrevet flere bøker om Amazonas og Brasil. Han vil runde av programmet med sine betraktninger om viktigheten av internasjonalt utdanningssamarbeid i dagens verden.