Konferansens første del setter agenda ved å belyse tingenes tilstand og trekke noen historiske linjer. Vi ser tilbake på massive samfunnsendringer, både sosiale og økonomiske, som naturlig nok har preget UH-sektoren også.
Hva har skjedd etter strukturreformen, ny finansieringsmodell, flere universiteter og økt studenttilgang? Stemmer det at studentene har andre og mer varierte behov enn tidligere? Vi spør også hvem de vitenskapelig ansatte er, og hva skjer med deres identitet i møte med den nye studentdemografien.
Del 2: Ansvar og arbeidsdeling
Høyere utdanning har gjennomgått store endringer både i tilbud og etterspørsel. På hvilken måte former finansieringssystemet studietilbudet i norsk høyere utdanning, og hvordan påvirker dette samarbeid og arbeidsdeling i sektoren?
Hva skjer med sektorens egenart og universitetets rolle som samfunnsinstitusjon i den nye virkeligheten?
Del 3: Dimensjonering og dilemmaer
Regjeringen forventer at institusjonene tar en tydeligere rolle når det gjelder dimensjonering og tilpasning av egen studieportefølje. Vi diskuterer behov for arbeidsdeling og bevaring av fagområder for langsiktig kunnskapsberedskap. Samtidig spør vi hvordan sektoren kan samarbeide for å lette dimensjoneringsarbeidet.
Del 4: Samarbeid og samfunnsoppdraget
Til slutt løfter vi blikket ut av Norge. Hvorfor er europeisk samarbeid viktig for institusjonenes arbeid med å løse samfunnsoppdraget sitt? Vi ser nærmere på EUs flaggskipinitiativ Europeiske universitetsallianser, europeisk samarbeid innen kvalitetssikring, og hvorfor kunnskapssamarbeid og akademisk frihet er viktig i en urolig verden.
Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning deles ut under konferansen.